Tekst: Geir S. T.

Reiseruten i grove trekk:

11 reiselystne medlemmer av Asker MC-Club møttes på Kiel-bryggen før avreise Kiel med Color Line lørdag 2. september.

Alle deltakere fikk utdelt hver sin konvolutt av tursjef Geir, som innehold en del praktisk info samt kart med inntegning av rutene for hele turen. Videre ble det avklart hvilken rekkevidde de ulike syklene ville ha på turen, hvor stoppene ble lagt opp etter sykkel med minst rekkevidde. Som seg hør og bør, fikk vi knallvær på starten av båtturen, og det ble mulighet til å sitte litt i solen og kose seg med en kald en – i alle fall etter rundt en times tid når Anne hadde skaffet stol til alle.

Det var bestilt felles koldtbord, og for enkelte (blant annet undertegnede) ble det fortært alt for mye mat fra båtens særdeles varierte koldtbord. Etter en hyggelig kveld, ble det relativt tidlig kvelden på alle deltakerne.

 

Søndag 3. september

Vi kjørte fra Kiel rundt kl. 10:30, og fikk en fin tur i flott vær sørover i Tyskland.

Første delen av dagsetappen gikk på Autobahn for å komme frem til bestemmelsesstedet ca. 32 mil. sydover i normal tid. Det ble en liten ekstrasightseeing på en av gruppens førstereisende, men heldigvis ble det ikke lengre ekstraetappe enn at vedkommende møtte de andre innen de hadde rukket å drikke ferdig en kopp kaffe.

Det var lagt inn fine turveier både før og etter Autobahn, hvor Geir blant annet guidet oss på en liten fergetur over elven med det originale navnet Elbe – en fergetur på ca. 700 meter.

 

Rett oppe i bakken etter å ha kommet over på den andre siden, ble det lunch på en koselig liten restaurant. Her ble vi plutselig vitne til at det lokale brannvesen kom med brannbil i utrykning med en båt på slep, som de etter mye om og men fikk ut på elven. Forhåpentligvis var det kun en øvelse.

Deretter bar turen videre i typisk tysk natur gjennom den ene flotte «Dorf’en» (dvs. liten tysk landsby) etter den andre, før det var lagt inn en liten kaffepause på et lite og originalt sted med det klingende navnet Landgasthaus Zum Pilz

 

Videre gikk turen på flotte og morsomme veier til første overnattingssted i Sessen litt ut på ettermiddagen hvor vi raskt skiftet før vi gikk ned og tok en «komme-frem pils». Der møtte vi også Nils Jacob som hadde komme ned et par dager tidligere.

Blid gjeng på tur utenfor Hotel Wilhelmsbad ?

 

 

Den offisielle delen av turen ble startet med middag på Landhaus Zum Alten Fritz etter en kort, men innholdsrik tale av formann Tor.

 

Mandag 4. september 2017

Etter å ha gjort opp rommet med frokost (36 euro pr. person i dobbeltrom + 5 euro for frokost), bar turen videre på fantastiske veier i nydelig vær sørover. Turen gikk både gjennom det sedvanlige jorbrukslandskapet i Tyskland, og gjennom varierte landskap med mye morsomme veier. Vi startet turen med å kjøre gjennom Einbeck som er en liten by med om lag 27 000 innbyggere som ligger i Niedersachsen, Tyskland. Byen er mest kjent for å være opphavsbyen til bokkølet.

Deretter gikk turen anført av turleder på flotte småveier gjennom andre mindre steder som Warburg, Gudensberg, Homberg og Oberaula til vi ankom dagens bestemmelsessted Landgasthof  Porta, litt nord for Fulda.

Stedet vi bodde på er et såkalt gasthof som skiller seg spesielt ut for MC-folk, da eieren er særdeles interessert i motor generelt og motorsykler spesielt. Over alt på hele stedet bærer det preg av at det drives av noen med lang over middels interesse for motorsykler. Ikke tvil om at man føler seg velkommen når kald og velsmakende velkomst-øl står på bordet kun få minutter etter ankomst og plassering av syklene i etablissementets garasjeanlegg.

Etter middag ble det vist fotball live på TV da Norge «rundspilte» Tyskland i fotball. Det ble etter hvert svært høy stemning på den lokale kneipen. Til tross for at Tyskland puttet 6 og Norge 0, var det til tider en veldig spennende kamp – og vi var vel skjønt enige om at Tyskland hadde hatt en særdeles god dag (og dommeren på sin side) – fritt sitert en norsk fotballkommentator.

 

Tirsdag 5. september

Etter en god tysk frokost bar turen videre fra det trivelige og originale Landgasthof Porta.

Deretter bar turen videre gjennom mye flott turlandskap hvor vi blant annet kjørte en del av turen lang fjellkjeden Spessart hvor det gikk opp og ned langs en hel rekke rekke åsar nordvest i Bayern og sør i Hessen. Elva Main tar en lang sving rundt Spessart og renner langs tre av sidene på fjellkjeden.

Dagens formiddagskaffe ble nytt i strålende solskinn i den lille dorf’en Frammersbach et jorbrukssamfunn i Main-Spessart-distriktet i Regierungsbezirk i Nedre Franken (Unterfranken) i Bayern. I den tidlige moderne perioden oppnådde folk fra Frammersbach internasjonal anerkjennelse som førere av vogner på de viktigste transeuropeiske handelsruter. Today, Frammersbach has a population of around 4,500.

Turen fortsatte så videre i fjellkjeden Spessart i bedagelig tempo om mye flott natur frem til neste stoppested – Tauberbischofsheim, hvor vi spiste en litt sen lunch rundt 13:30 på stedets «torg» – Cafe & Bistro – Im Klosterhof.

Etter en velsmakende lunch i nydelig vær gikk turen videre gjennom skogkledt landskap i til   i Schwarzvald som vi ble boende på i tre netter. Dagens kjøreetappe ble på ca 44 mil, hvorav noe på Autobahn for å rekke frem før kvelden, vi ankom rundt 18:30 – helt etter planen.

Stedet var et fantastisk flott sted, hvor tydeligvis «Bikere» var spesielt velkommen, og det var flere grupper med MC-entusiaster på stedet.

Utover kvelden kom det stadig til nye MC-entusiaster i godt voksen alder, som kjørte rett inn i «garasjen» og tydeligvis hadde vært på stedet tidligere. Her ble syklene losset for all bagasje, og vi var klare for rundturer rundt i området Schwarzwald.

 

 

Onsdag 6. september

Onsdag var første dagen det ble kjørt uten bagasje på syklene på en rute som ble kalt «Kurven und panoramen», en herlig tur på ca 280 km (http://www.schwarzwald-tourismus.info/Media/Touren/Kurven-und-Panoramen).

Dette ble en nydelig dag på 2 hjul, med mye varierte og veldig morsomme veier i syd-Schwarzwald, med høyeste punkt for dagen på 1100 moh. Denne ruten er en fjellrute som hovedsakelig går langs den svingete ruten langs B500 veien over grønne bakketopper i Schwarzwald. Nesten helt i starten av turen, ble det kjørt i spiral opp til Kandel som har en strålende utsikt ut over området.

Fra stedet Baar, kan man oppleve fascinerende utsikt over “Baar”, den østlige flanken av Schwarzwald.

 

Vel «hjemme» ble middagen nytt til diverse gode historier av turens humor-orakel, Svein Petter. Der den ene historien sluttet, startet etter kort tid neste, og undertegnede med flere hadde vondt i magen etter seansen – denne gangen uten å ha forspist seg.

 

Torsdag 7. september

Torsdag var også kjøredag uten bagasje da vi hadde 3 overnattinger på Gasthof Zur Burg. Dagens rute kalles «Vorbei an idyllischen Schwarzwaldseen» og var på ca 190 km. Denne ruten ble først kjørt i en liten sløyfe med fine veier og perfekt kjøreterreng. Det ble en liten kaffepause i det koselige stedet Bonndorf, hvor det også var mulig å ta ut hele 50 euro i den ene av de to bankene der. Så bar det videre rundt resten av turens flotte landskap og varierte terreng. Turens høyeste punkt var på hele 1233 moh, med flott variasjon gjennom hele turen. Avslutningen på turen ble en særdeles smal «skogsvei» som minnet mer om en gangsti enn en vei, med massevis av svinger og småbakker.

Dagens første kaffepause var  på Gasthof Adler i det koselige lille stedet Buchenbach før turen gikk videre i skogsterreng kun 25-30 km fra grensen til Frankrike.

Vel tilbake i Ewattingen hvor vi bodde, ble det som sedvane litt å leske seg på før middag. Stedet hadde fått nye lokale gjester mens vi var på tur, og vi ble til dagens middag flyttet litt lenger inn i restaurantlokalet. Det var god stemning i det norske laget, og det tok ikke lang tid før en i det sveisiske følge brølte ut at vi måtte dempe oss – det var nok kun en spøk, men han fikk visstnok godt med pepper fra den kvinnelige delen av sitt reisefølge. For vår del satt det ingen demper på stemningen, og det ble nok en svært hyggelig kveld.

 

Fredag 8. september

Fredag bar turen nordover ca 30 mil mot Rothenburg Ob der Tauber. Her kjørte vi langs starten på elven Donau, som var mindre enn Akerselva der vi krysset over den.

Etter lunch på Brauerein-Gasthof Rössle i Zwiefaltendorf (Riedlingen) fikk vi en liten omvisning i stedets egen dryppsteinsgrotte 3 etasjer under bakkeplan.

Etter dagens lunch ble det tid til en tur innom Louis hvor det var et enormt utvalg av alt innenfor MC. Undertegnede gikk rundt med store øyne, og for første gang i mitt liv kunne jeg også virkelig kost meg på «shopping» – til alt hell var det ikke mer plass i mine små sidevesker.

Det ble handlet litt av hvert, noen mer enn andre. Blant annet kjøpte Mariane nye bremseklosser.

Vel fremme i Rothenburg, ble det kjørt en liten æresrunde rundt dette særdeles velholdte stedet med en masse middelalderhistorie liggende tungt over hele byen.

Med knapt 11 000 innbyggere er Rothenburg kanskje den mest kjente lille byen i Tyskland. Hvert år blir millioner av besøkende fengslet av den unike fortryllelsen av byen med sin eventyrlige himmel og dens romantiske middelalderlige arkitektur.

Etter en sightseeing rundt i byen, ble det etter litt leting funnet en fin restaurant i senter av Rothenburg.

Som avslutning på nok en fin dag, stilte Per Ådne opp og skiftet bremseklossene til Mariane etter anvisning av Mariane og sniktitt på Youtube – ferdig rundt kl. 23:25. Tror du fikk en ekstra stjerne i boka der, Per Ådne ?

Lørdag 9. september:

Lørdag bar turen videre nordover mot Munster, og dagens etappe ble ca 53 mil. Fra dagens bestemmelsessted Residenzia Hotel Grenadier var det kort relativt kort vei til Kiel – godt innenfor rekkevidde for å rekke båten fra Hirtshals til Larvik (med avreise rundt 06:00 på morgenen), eller en grei 100 mils etappe hjem gjennom Danmark og Sverige som ble benyttet av de fleste.

Dagen ble startet med rundt 25 mil på autobahn, hvor vi først kjørte rundt 11 mil på A7, for deretter å kjøre videre inn på A70 og A71. A71 er en middels stor motorvei i det sentral Tyskland som går fra Sömmerda i Nord og sørover til Schweinfurt  – ca. 230 km.

Lunch ble servert på Betties Schlemmerland i Greussen, før vi fortsatte ferden via Harz.

 

Under turens litt vemodige siste «komme-frem-pils» på Residenzia Hotel Grenadier ble tursjef Geir behørlig hyllet av forsamlingen, som har satt umåtelig stor pris på alt grundig forarbeidet som har dannet grunnpilarene for en fantastisk tur.

Deretter bar turen til fots inn til stedets (eneste) spisested, hvor en sulten forsamling fikk servert vår siste fellesmiddag. Og med dette var den offisielle delen av turen over.

 

 

Søndag 10. september:

Selve turen ble avsluttet på hotellet kvelden før, da noen skulle reise via Hirtshals-Larvik, noen via ferger i Dankmark, og ytterligere noen skulle kjøre hele veien. 2 av deltakerne skulle ikke lengre enn til Danmark på søndag, mens resten av reisefølget fant turen hjem til Norge.

Undertegnede var så heldig å få henge på Per Ådne, Anne og Anita på veien opp gjennom Tyskland, og til vi var trygt på E6 på vei til Norge. Turen startet med litt trolsk landskap på første delen av turen, med disen hengende i luften. Deretter ble det fine tørre veier helt til Sverige. På veien hjem sto det en del kjegler på venstresiden av veibanen, og de Anita ikke dultet ut av veibanen med sine sidevesker tok jeg med mine vesker. Er ikke helt sikker på om vegarbeiderne syntes det var like morsomt syn som undertegnede ?

Det ble en relativt lang tur hjem grunnet mye regn de siste 20-30 milene, men alle kom seg hjem som hadde planer om dette.

For en førstereise-gutt er dette en av mine største opplevelser noensinne. Jeg vil rette en stor takk til tursjef Geir og for øvrig hele reisefølget som alle på sin måte har vært med på å gjøre dette til en svært minnerik og herlig turopplevelse – fra start til slutt.

Videre håper vi alle sammen at det blir nye turopplevelser i Geir sin glimrende regi.