To karer på todagers «plutselig»-tur

(Tekst: Edvart, 
Foto: Per Terje) -

Tyin

Jeg møtte Per Terje på Hof mc, helt tilfeldig forrige onsdag. Jeg skulle kjøpe meg
høst-kjøreklær, Gore Tex. Jeg kjører vanligvis med skinn, men nå begynner det å bli
kjølig om kvelden, så da så.

Per Terje spurte om jeg ville være med på tur fredag-lørdag. Han hadde planlagt en
tur i det fine høstværet. Gjett om det ble fin tur. (fortsetter under)


Vi møttes i Hallingby, nederst i Begnadalen (E16), kl 10 fredag. Jeg hadde litt tåke
før jeg kom frem dit, men nå skinte solen. Per Terje hadde med seg Turill (GPS) og
sa til henne at hun skulle finne veier med svinger. Det ble mange svinger opp
Begnadalen, det var ikke mye vi var på E16. Kjempegøy og kjempe mange humper.
Ferden videre gikk mot valdresflya, vi håpet på mat på toppen. De hadde stengt, nå
midt i sesongen som Per Terje sa. Det var et helt fantastisk vær, nesten for varmt i
det nye antrekket mitt.

”Vi må kjøre Trollstigen hvert år”, sa Per Terje. Jeg var enig. Vi stoppet i Vågå og
spiste lunsj. Derfra fant Turill noen svingete veier så vi kom oss opptil Lesja (E136).
Det gikk friskt nedover Romsdalen, vi stoppet ikke ved Trollveggen, har sett den før.
Oppover Trollstigen (63), ble det forholdsvis inspirert kjøring, vi var tross alt alene
opp hele veien. Over fjellet til Valldal var det sol og flotte farger, som føk forbi.


Linge – Eidsdal kjørte vi rett på, vi fikk nesten lemmen i skiltet. Jeg tror ikke dekkene
rakk å bli kalde, så effektiv var denne fergeturen.


Veien over fjellet til Geiranger (63) er som alltid kjempeartig å kjøre. Vi stoppet i
Ørnesvingen for obligatorisk fotografering, vi var alene der også. Ned gjennom
Geiranger og opp mot Dalsnibba, via Knuten. Det koster penger å kjøre opp til
Dalsnibba. Vi ble enig om at det ikke skal koste noe å se sitt eget land. Det gikk
fint å lure en smal FJR 1300 rundt bommen. BMW’n fikk kjøre inn der andre
kjører ut, med litt hjelp fra en FJR 1300. På Dalsnibba er man på 1475 moh.
Klokken var 19.00 og det var 15 grader, helt strålende. Per Terje satt ny rekord i
langt ned urinering, vi var alene.


Veien går videre til Strynefjellet (15) og ned til Lom (uttales Låm). Fossberg
hotell ble inntatt. Pizza og øl. Vi måtte jo en tur på Fjoset og se på livet, vi
var alene der også.


Turill fortalte oss at vi skulle kjøre gjennom Flåklypa på vår ferd mot Sogn.
Sognefjellet(55), vind stille, sol og 1434 moh. Bærre lekkert. Veien fra
Turtagrø er en bomvei, Kr 70,- hvis man kjører en og en, halvpris hvis man
kjører samtidig, vi var alene. Ned mot Øvre Årdal kom tåka så tjukk som
vaffelrøre. Full tank og så mot Tyin(53).


Solen skinte så fort vi kom opp i høyden igjen. Fra Tyin krysset gikk ferden
mot Borlaug(E16), videre over Hemsedalsfjellet(52). Turill fortsatte med
svinger når vi nærmet oss Gol. Ved Nesbyen(7) svingte vi av mot Rødberg, jeg
tror den dalen heter Rukkedalen. Veien over her er humpete og svingete. Per
Terje kjørte først sammen med Turill. I en sving som møtte oss i ca 80 km/t
fant Per Terje et lass med grus. Jeg tror all elektronikk på BMW’n ble testa i
den svingen. Vi stoppet på Rødberg, Per Terje måtte bytte underbukse, tror
jeg. Han gikk i hvert fall rett på do.


Nedover Numedalen(40) var det flere på veien så vi roa tempo litt. Våre veier
skiltes i Kongsberg etter flere anbefalinger fra Turill. Jeg bor som kjent i
Tønsberg og Per Terje kunne kjenne vaffel lukta fra klubbhuset.


Stor takk til Per Terje for tur forslag og jeg må også takke Turill.


Hvis noen ønsker denne ruta beskrevet nærmere på et kart kan dere og må
dere spørre Per Terje, jeg bare hang på.


Edvart Fjære.

                   
                

One Response to To karer på todagers «plutselig»-tur

  1. Geir Arne on 11. oktober 2011 at 18:10

    Wow! Routa maratonos! Imponerende!

Legg igjen en kommentar