Velkommen til Asker-MC.

Dette er innloggingssidene for medlemmene.

Medlemsinnlogging
Glemt ditt passord?
Ikke medlem enda? Registrer deg!

Skottland 2010

Tekst: Anne

Skottland rundt, sommer 2010!

Årets langtur, dratt i gang av Eivind, han har snakket varmt om Skottland for oss i hele vinter! Litt turbulent deltagerantall, men folk kom herfra og derfra for å møtes i Morecambe, nordvest i England, første søndag i juli. Jeg, Geir og Bosse kom sørfra, med Calais-Dover ferga etter en herlig uke på FIM rally i Belgia. Etter varmen der, trodde vi det skulle bli friskt og deilig ute på skjæret – og hav hjelper, ingen tvil om det – men varmebølge var det i UK også! Bosse sto og venta til rett tid på en avtalt bensinstasjon i Belgia et sted (hva gjorde man før GPS…) – så var vi tre som farta nordover og fikk se ”white cliffs of Dover” fra sjøsiden. Syd-England på tvers sto på programmet – deretter Stonehenge – og den naturskjønne bratte lille dalen som heter Cheddar gorge- syd for Bristol. Et nydelig sted med nydelige veier! Tett med mc der- det var visst flere som visste om disse veiene… Drar mer enn gjerne tilbake dit! Så gikk ferden videre oppover Wales, der også på ypperlige mc veier og i nydelig vær! Jeg klarte å dra på meg en liten punktering der, men det gjorde ikke noe for det fiksa Geir med pluggene sine på et kvarter! Ikke farlig å dra på tur med slikt reisefølge!

Transportetappe på motorvei opp til Morecambe. Dette er en by ved havet, der ferga til Isle of Man går, og hotellet vårt var ved strandpromenaden. Deilig å komme fram og sette seg under en parasoll med en øl i varmen! Ikke lenge etter var også Børre og Odd Arve framme, mens stakkars Eivind og Gro måtte kjøre 120 mil ekstra! Pga gåent hjullager rakk de ikke ferga fra Esbjerg og måtte kjøre hele veien rundt! Alle tenkte på stakkars Gro…! Dagen etter var målet Air i Skottland, veien dit gikk gjennom Lake district, et naturskjønt område der engelskmennene selv liker å feriere, med sjøer, skoger og fjell. I Ayr ble endelig hele gruppen samlet, Mariane hadde kommet med fly, Eivind og Gro kom utpå kvelden, etter to lange dager og 180 mil fra Esbjerg . (Gro var blid og ved godt mot!!), Så var vi klare for Skottland! Vi kom oss forbi Glasgow og fant fine veier gjennom fjellpass og daler opp til Inveraray – liten gammel skotsk by med fint gammelt slott som måtte inspiseres – Campbellklanen var eiere av dette, det er en av de store klanene i Skottland, de har kriget mye med Tudorene. Lunch her, og så videre, kjøreplanen innebar ganske mange mil hver dag, men ruta ble også tilpassset underveis. Herfra gikk ferden nordvestover – til øya Isle of Skye, som sammen med øya Mull danner hovedøyene i inner Hebrides. Ferge over dit – og her kunne mannskapet stroppe mc, de hadde visst vært ute en stormnatt før! Isle of Skye: – For et landskap! Og så fine veier! Øyene her er bygd opp av ”urfjellet” – vulkansk gneis fra den tiden de store kontinentene skilte lag. Et forrevent landskap med de underligste klippeformasjoner som ligger åpent til for vær og vind fra storhavet. Millioner av sauer sørger også for å holde vegetasjonen nede. Myrene blir brukt aktivt til torvsanking som brukes til brensel. Selvfølgelig ble destilleriet Talisker et naturlig stoppested her – med omvisning og prøvesmaking. Kraftig røyksmak var vel det spesielle med denne whiskyen. Ikke så verst, egentlig.

Noen av oss ble så fascinert av dette landet at vi tok en bråbestemmelse og tok fergen ut til ytre hebridene! For en opplevelse! Varmt og sol der ute, i et eventyrlandskap der hav og land nesten gikk i ett – vi kom ut til North Uist (Uibhist a Tuath på gælisk/keltisk – kan et språk bli vakrere? ) og slengte fra oss bagasjen på nærmeste hotell og satt av gårde i sydlig retning så langt veien gikk…. Nydelige veier – stort sett enfelts, men med mange og strategisk godt plasserte møteplasser, nok vei i massevis til alle! Senere ble det gourmetmåltid på hotellet med det utrolig koselige vertskapet – det viste seg at hotellet vårt hadde vært anbefalt i michelinguiden –selv om prisene var helt akseptable. Dagen etter dro vi så langt vest det er mulig å komme – til et fuglereservat – tusener av sjøfugl hekket der – Geir var så grei at han var med som livvakt da det tilfeldigvis var en haug med okser som holdt til der ute, jeg syns nok det ble litt i overkant nifst å vase rundt midt inni den kuflokken.

Videre nordover og ferga over til den nordligste bebodde øya – Lewis (Leòdhas), og den ferga gikk ikke rett fram! Et virvar av bøyer utgjorde skipsleia mellom grunner, holmer og skjær – man kan bare lure på hvordan det er mulig å navigere her en tåke- eller stormdag.

På Lewis åpenbarte det seg et helt annet landskap enn på de flate uist-øyene – her var det høye fjell og bratte knauser slik som på Skye. Det skal visst også være et eldorado for fiskere i vannene her, men det sto ikke på vår agenda. Flotte kjøreveier brakte oss over øya – og vi gjorde som dagen før, -droppet bagasjen på hotellet og satte ut til det nordligste punktet på øya. Dette stedet har plass i Guinnes rekordbok som det mest forblåste i UK… Men vakkert var det! Det var noe med lyset i dette landskapet –havlyset – som la et magisk slør over det hele – og sammen med det keltiske språket som sto på alle skilt (70 % her ute snakker keltisk/gælisk) – gjorde det til at følelsen av å være i et eventyr, et alveland, betok i hvert fall meg. Hebridene = Na h-Eileanan Siar…vakkert!

På Lewis ligger også den største byen, Stornoway. Herfra tok vi ferge tilbake dagen etter. På fastlandet ventet det oss en av de vakreste mc-veier jeg har kjørt på i hvert fall – whisky-ruta over det skotske høylandet og ned til Pitlochry! Oppe på høylandet ligger den lille byen Tomintoul, og herfra og videre var veiene merket som ”obs for mc” ! Da vi var kommet ned etter å ha kjørt der hadde jeg bare lyst å snu og ta de en gang til – ren og skjær nytelse var det!

Så var gruppen samlet igjen, de andre var også veldig fornøyd med sin rute som hadde gått forbi Inverness og til Aberdeen med tid for shopping og kos. Etter en hyggelig kveld sammen alle sammen var det å kjøre til Edinburg, der vi hadde satt av tid til å være turister. For noen av oss kokte det ned til å besøke alle pubene i Rose street systematisk, og det gikk akkurat med tidsplanen! Så skulle Mariane og Gro ta flyet hjem, og Anne var atter alene med alle gutta. Dagen etter sto dekkskift på programmet, og det ordna seg for snille jenter men ikke for gutta. Videre sydover –over grensa og over lyngdekte moors, ned bratte urer til små søte byer nede i elvedalene – veiene går ikke i hårnålsvinger som i Norge, men nærmest rett opp og rett ned! Til Aidensfield, kom vi, eller Goathland som det også heter. På Aidensfield arms traff vi ikke Gina, men Hanna, som alle gutta falt pladask for. Hanna visste råd for det, hun hadde et charity som hun samla inn penger for – alle svar på spørsmål om tv-serien kostet penger. Hun tjente litt den kvelden…

Dagen etter var det et poeng å komme seg lengst mulig ned mot Harwich og ferga hjem, men litt turist måtte vi være – og tok damptoget t/r Goathland –Whitby. Et orntlig gammelt damplok med lokfører halveis ute av førerhuset og mann som skuffa kull! Whitby er en søt liten havneby, vel verdt et besøk. Tilbake igjen var det å hive seg på sykkelen og sette avgårde. Etter hvert som landskapet med heder og daler fortapte seg og lavlandet med åkre og enger ble mer syd-engelsk, ble også veiene kjedeligere og trafikken tettere. Også her er det mange små pittoreske byer, men det blir ikke samme gleden når en står og stanger i kø. Jeg gleda meg over de fine nye dekkene mine da, men kunne nok tenkt meg å få prøvd de ut litt mer! Vi overnatta i Boston, der Odd Arve fikk dele senga med flere kosedyr enn han satte pris på!

Ferga over dammen ble brukt til å spise godt og sove godt, ikke noe spesielt med den – Danmark kostet vi igjennom i regnvær- før litt shopping og kafèkos i Hirtshals. Bosse sa vi farvel til i et veikryss i DK – vi andre sov oss over Kattegat, før nattkjøring hjem. Noen timer etter satt noen av oss i Åmål på bluesfestival – så kjøregleden var ikke brukt opp, heller motsatt, det er hardt å sitte stille når man er blitt vant til at veien går videre hver dag! Takk for en herlig tur – i herlig landskap og med en flott gjeng!

Hilsen fra  Anne

Legg igjen en kommentar