Tekst: Anne

Hvem som kommer eller ikke, var ikke i fokus på Norgestreffet i år! Her gjaldt bare dette: Hvem klarer å komme seg helt fram, og hvem blir stående fast bak en flomsperre…!   -Som seg hør og bør dro folket avgårde en og en og to og to. Mange mil endrer ikke på kjørerutinene i Asker MC!  Kjørerutine og lokal norgeskunnskap var forresten et stort pre på denne turen til Steinkjer. Hvis du trodde at det bare var å følge E6, så hør her: Etter 10 mil i øsregn velger du den tørreste ruta. På fredag 10. juni var det Østerdalen. Ved avkjørselen sto det: Stengt ??  -En trailersjåfør bekreftet dette, og sa -du må kjøre E6 i dag. Vi så gjorde, men opp til Frya kom vi, og ikke lenger, før vi hørte at E6 var stengt pga flom/ras. Ok , vi har fremdeles Venabygdfjellet, så vi dura opp der.. etter som vi nærmet oss Folldal ble gradvis fjellet mer og mer en gigantisk innsjø, og til slutt traff vi på en bondemann som anbefalte oss å snu før vi ble innesperret, da veien var stengt 100 m framme, og det var fare her vi sto også.. så veien flommet nærmest over idet vi kjørte tilbake, for å ta den siste mulige veien – tilbake til Atna over fjellet og ned i Østerdalen, nord for rasstedet. -Skynd dere, det kan fort rase der også, sa de lokale, (mobildekning fantes ikke så ingen fikk varslet om noe som helst) , og vi kjappet oss ja, for sikkerhets skyld la vi oss tett bak en brannbil med sirener, veldig effektivt… så var det bare å koste på oppover til Steinkjer så vi kunne rekke den gode fredagskvelden på treff. Gikk bra, det, og der kom alle fra Asker dryppende, ingen hos oss ble sittende fast. God lokalkunnskap berga turen for de fleste! Ca 400 regner de med snudde, og det er jo synd for arrangørene, men vi 2100 som var der fikk oppleve nordtrøndelag på eksepsjonelt vis, med over 30 grader, sol og vindstille. Alle var liksom dobbelt så glade etter en slik tur opp hit, og stemningen på denne sletta disse dagene var helt spesiell, alle var så glade og fornøyde, noen var så glade at de måtte synge hele tida… Børre og Lars Ivar fikk kontakt med sine kunstneriske årer og måtte finne opp en sang, to velvalgte ord og du har et refreng som holder hele natten! Natten, ja, den kom aldri. Det var dag og tidlig kveld fram til daggry, solen gikk jo ikke ned, og da den prøvde så gikk den opp igjen og alle telt ble til trykkokere på sletta der. De smarte tok en liten siesta i skyggen, bildet viser de aller smarteste…

Gode treffdeltakere som vi er, så tok vi lydig bussen ned til sentrum, og gjorde oss kjent med lokalbefolkningen og fasilitetene der. Vi så to representanter for de lokale, pluss fire pensjonister, som satt seg ned på fire stoler, og så på oss. De var liksom på kino, de. Kjekt for dem, det.

På treffet ble som sedvanlig NMCU sin treffkonkurranse premiert. Prisen for lengst kjørte dame  2010 ble behørig diskutert,da vinneren fra scenen proklamerte at hun nesten ikke hadde kjørt selv, og rykter gikk om både bil og flytransport til treff. Dette finner jeg meg, som dame, ikke i! Får menn lengst kjørte for å sitte på ?? Mål for året: Dette må endres på !!! Påsitting bør ikke telle for kategorien lengst kjørte.  Lengst kjørte klubb på treffet ble Bodø mc og så ble nr to og tre annonsert, og Asker var ikke nevnt, men vi hadde fler kilometer enn de som ble nr tre, så ett eller annet var feil… Hevnen er søt, neste år vinner vi!

Etter utagerende dansing, synging, og annet som er gøy,og bittelitt soving, var det til for hjemreise. Min gruppe la inn en planlagt overnatting ca ved Drevsjø, men festen var ikke over ennå, nei!  Til mil i sol, så opp dalen fra Selbu, og så kom været. Oppe på snaufjellet var hele landskapet blitt til et hav av vann, eller elv, i den knallharde sidevinden.. veien kunne skimtes som et litt lysere felt i alt det svarte vannet, regnet hamret på hjelmen som stålkuler, ikke kunne man se gjennom visiret, og ikke kunne det åpnes… tordenbrakene kom som bombebrak og lynene flerret i ett, og fra alle kanter… – det er det villeste jeg har opplevd av vær…   Bilene sto, men vi turte ikke stoppe, bare sige sakte framover og prøve å holde oss på veien. Heldigvis varte det ikke så forferdelig lenge, men da vi kom til Røros var det ikke snakk om noe annet enn å finne et hotell og få av seg alt det søkkvåte (som ble tørket i fyrrommet – Bergstaden hotell kan vi anbefale!)

 Koselig i Røros, og vi testet utelivet og dro til den mest pittoreske puben der. Der var det bransjekveld – her er det lukket lag og bransjekveld, sa de. – Ja, men vi er absolutt i utelivsbransjen sa vi, og dermed havnet vi der. Skulle bare mangle!  Uteliv, det er oss!  Etter en virkelig fabelaktig frokost på dette anbefalte hotellet tok vi den lange men fine veien hjem.v med regndress og på med solbriller på Elverum, og så på fine kjøreveier via Kongsvinger. En virkelig opplevelsesrik og herlig tur, som vil bli snakket om og husket i årevis!

Takk for en fabelaktig tur til Børre, Mariane, Lars Ivar, Bjørg, Geir, Per Terje, Arne, Odd Arve, Tom G, og vi hilser til Evy som har vært på sin første tur sammen med Asker MC, og våre assosierte leirvenner fra Tønsberg.

   Hilsen fra Anne

3 kommentarer

  1. Nå har jeg ringt og snakket med NMCU-kontoret og de sier at lengst kjørte dame har bare fått godskrevet de treffene hun har kjørt/satt på sykkel til, og enda så vant hun overlegent. Så da er premien velfortjent og jeg gratulerer. Men har lagt inn at jeg syns reglene bør endres for lengst kjørte, for hvis en av de ikke-kjørende konene som sitter bakpå vinner den prisen, ja da er den ikke mye verdt for mc-førere. Mener nå jeg. Det skal bli tatt opp i neste NMCU-styremøte.

Legg igjen en kommentar