Asker MC på Norges treff 2008
Lørdag 5. juli, 30 varmegrader i skyggen utenfor klubbhuset – det var en befrielse å feste hjelmen og starte årets mc ferie.
Ferden gikk over Ringebufjellet. Første teltcamp ble etablert på Tynset og standard rutine for ferien ble satt; støttedram og seriøs konkurranse i teltoppsetting. Ingen ville innrømme verken konkurranseinstinkt eller såret stolthet, men belive me – konkurransen foregikk daglig!
Frokosten var nettopp svelget unna da regnværet startet søndag. Vi ble enige om å vente til bygen var over…… Etter 1 time i hvert vårt telt, stille lyttende til stadig sterkere regn, blir vi enige om at teltene måtte ned hvis dagens kjøreetappe skulle gjennomføres. Jeg heller vann ut av teltposten før den stappes ned i pakksekken – og aner konturene av synkende motivasjon.
Sent samme dag skinner solen igjen. Vi er i Verdal og en lett bris tørker teltene mens de settes opp. Frem med akevitten og nye fantastiske samtaler. Naturligvis leverer vi lottokuponger før vi kjører videre.
Neste teltcamp blir ved foten av Torghatten. Campingplassen overrasker oss med å tilby solid god middagsbuffet med spennende retter og vi lar oss ikke be to ganger. Energinivå og optimisme er på topp når vi rett fra middagen starter oppstigningen på fjellet Trollhatten. Ikke den største utfordringen i utgangspunktet, men med støttedram(er), noen øl og solid middag innabords så ble det slitsomt nok!
Nå er riksvei 17 leden vi følger; Namsos, Overhalla, Kvitfjellet, Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna. I Reppa var vi innom en møbel- bad- og maleri-kafe. Kaffen var utmerket, gode vafler og en hyggelig familie-betjening. Stopp anbefales hvis du kjører forbi. Butikken ligger i svingen ved bussholdeplassen. Vi passerte Svartisen, Ørnes og Saltstraumen. Natur- og kjøreopplevelsene kan ikke beskrives, det må oppleves og anbefales på det sterkeste.
Vi fant en god rutine på kjøredagene. På syklene ca 9.30, en kaffe rast, et varmt stort måltid og parkering ved 18-19 tiden. Etter at teltene var oppe ble det samling i midten. Vi forbannet norsk samferdselspolitikk , mørklagte og våte tuneller, manglende veidekke og samferdselsminister Navarsete ble stadig avsatt. Men hva hjelper vel det? Ingen hører på oss, så vi finner raskt nye samtaleemner – det går aldri tomt! Det finnes vel ikke et verdensproblem som ikke er debattert. Alle samlivsutfordringer er dissekrert – og det er som vi trodde – ”Kvinner er fra Venus, Menn er fra Mars” (boktittel, red.anm.) Ohh, for en herlig gjeng!
Frokostene ble små spleiselag,” jeg stiller med grovbrød og du med ost” – utmerket løsning. Kaffen tok vi etter en times tid på sykkelen, og dermed fikk vi besøkt mang en liten kafe langs landeveien. Her var det mye retro å se!! Lurer på om de vet at Kong Haakon er død? Men kaffen er utmerket, vaflene er hjemmelaget, nystekte og serveres med ekte sæterrømme av svært imøtekommende personale.
Ikke minst har turen bydd på lite trafikk. En og annen bobil sørget for noen artige forbikjøringer, for øvrig har vi konsentrert oss om å ha det morsomt i sadelen. Fergene ble aldri noe problem. Uten å planlegge en eneste fergeavgang, kjørte vi omtrent rett på alle sammen. Først i køen kom vi alltid – og var det noen som forsøkte å stoppe oss, må vi ha oversett det.
Fra Bodø tar vi ferge til Moskenes og kjører Lofoten inn til Sortland. Noen har en kollega på ferie i traktene, og vi blir invitert i kaffeselskap. Tynt porselen på kniplingsduk i en gammel nordnorsk stue, sirlig brettede servietter og oppmasjerte småkaker. Det var varmende velkomst til en gjeng syklister kledd for en vinternatt ute. Lofoten er natur, natur, et hus på prærien, et par tyske bobiler og mer natur med fasinerende fjell.
På Moskenes Camping lå en hvalskute rett utenfor, i ferd med å hale om bord dagens fangst. Animal Planet er interessant, men å se hvalfangst med egne øyne etterlater seg litt andre inntrykk.
Etter hvert har temperaturen endret seg betraktelig siden vi kjørte fra Asker i pluss 30. Nettene byr på alt under 8 varmegrader. Kjørebuksene har plutselig blitt yndlingsantrekk. Når vi passerer Bodø går vi til innkjøp av varmedresser til bruk på Sortland. På antrekket skal søringan ses!
På Norges treffet blir vi ønsket velkommen av et par klubbmedlemmer som allerede har etablert seg. 10 medlemmer fra Asker var innmeldt.
Nattetemperaturen ble målt til 1 plussgrad så varmedress ble fast aftensantrekk. Treffet var perfekt; varm mat kunne kjøpes døgnet rundt, midnattsolen sørget for jevn belysning, vår teltcamp lå med en voll mot sceneområdet så støynivået var mer preget av naboens snorking enn musikken fra scenen. Sanitærtilbudet velger jeg ikke å si noe om, annet enn at lykken var egen dorull og gode våtservietter.
Spesielt inntrykk gjorde nok spanjolen som hadde kjørt fra Madrid til Sortland for å delta. Han var elendig i engelsk så det var ikke stort å få ut av ham, annet enn at han ikke kunne sove fordi opplevelsene var så sterke. Klokken var 2 om natten, solen skinte, rockefoten svingte og vi sa oss enige i at ”dette ER bra”! Til slutt fant han en islending som kunne litt spansk og sammen tror jeg de fant ut av språkproblemene også. Han var nok litt følsom, den karen.
Søndag morgen var vi klare for nye opplevelser og turen gikk langs riksvei 821 ut til et paradis ved navn Sommarøy. En ny etappe i ferien startet, mannskapet var supplert med nye venner og vi nøt hvite lakner, varme dusjer og porselensdo. Forandring fryder! Til kvelds fikk vi tørrfisk til ølen – ”riv, røsk og et”, sa mannen som hadde vært hjemme og hentet tørrfisk til oss. Krem-service!
Dagen etter kjørte vi Andøya til nordligste spiss, krysset Senja og inspiserte trollet. Fergeturen over Malangen ble en liten utfordring, uten medbrakte jekkestropper ville den endt i noen forsikringssaker. Men vi klarte oss, krysset Kvaløya og siste stopp nordgående ble Tromsø.
Sentralt plassert på et hotell ved havnen ble vi fort enige om å telle puber. De var mange, lå tett – og etter en utrolig vellykket fiskemiddag ringte vi hotellet og utvidet oppholdet med enda et døgn. Dette var for bra til å bråstoppe!
Returen gikk i retning Narvik før vi tok av mot Sverige og kjørte 3 effektive etapper langs E45 hjem igjen. Vi trodde nok at veiene ville vært noe bedre her. Den første etappen ble på 82 mil, det gikk greit helt til de siste milene som var pukket anleggsområde, stedvis pyntet med litt grus. Ikke annet å gjøre enn å gi gass…. Denne dagen røyk festet til en toppboks som forsvant i grøftekanten sammen med telt og pakksekk. En mc-entusiast i campingbil plukket det hele opp og reddet dermed all bagasje.
4008 tilbakelagte kilometer. 2 uforglemmelige uker. En slik feriesuksess lar seg ikke planlegge, den lages underveis!