Foto: Per Terje) -

Tyin

Jeg møtte Per Terje på Hof mc, helt tilfeldig forrige onsdag. Jeg skulle kjøpe meg

høst-kjøreklær, Gore Tex. Jeg kjører vanligvis med skinn, men nå begynner det å bli

kjølig om kvelden, så da så.

Per Terje spurte om jeg ville være med på tur fredag-lørdag. Han hadde planlagt en

tur i det fine høstværet. Gjett om det ble fin tur. (fortsetter under)

Vi møttes i Hallingby, nederst i Begnadalen (E16), kl 10 fredag. Jeg hadde litt tåke

før jeg kom frem dit, men nå skinte solen. Per Terje hadde med seg Turill (GPS) og

sa til henne at hun skulle finne veier med svinger. Det ble mange svinger opp

Begnadalen, det var ikke mye vi var på E16. Kjempegøy og kjempe mange humper.

Ferden videre gikk mot valdresflya, vi håpet på mat på toppen. De hadde stengt, nå

midt i sesongen som Per Terje sa. Det var et helt fantastisk vær, nesten for varmt i

det nye antrekket mitt.

”Vi må kjøre Trollstigen hvert år”, sa Per Terje. Jeg var enig. Vi stoppet i Vågå og

spiste lunsj. Derfra fant Turill noen svingete veier så vi kom oss opptil Lesja (E136).

Det gikk friskt nedover Romsdalen, vi stoppet ikke ved Trollveggen, har sett den før.

Oppover Trollstigen (63), ble det forholdsvis inspirert kjøring, vi var tross alt alene

opp hele veien. Over fjellet til Valldal var det sol og flotte farger, som føk forbi.

Linge – Eidsdal kjørte vi rett på, vi fikk nesten lemmen i skiltet. Jeg tror ikke dekkene

rakk å bli kalde, så effektiv var denne fergeturen.

Veien over fjellet til Geiranger (63) er som alltid kjempeartig å kjøre. Vi stoppet i

Ørnesvingen for obligatorisk fotografering, vi var alene der også. Ned gjennom

Geiranger og opp mot Dalsnibba, via Knuten. Det koster penger å kjøre opp til

Dalsnibba. Vi ble enig om at det ikke skal koste noe å se sitt eget land. Det gikk

fint å lure en smal FJR 1300 rundt bommen. BMW’n fikk kjøre inn der andre

kjører ut, med litt hjelp fra en FJR 1300. På Dalsnibba er man på 1475 moh.

Klokken var 19.00 og det var 15 grader, helt strålende. Per Terje satt ny rekord i

langt ned urinering, vi var alene.

Veien går videre til Strynefjellet (15) og ned til Lom (uttales Låm). Fossberg

hotell ble inntatt. Pizza og øl. Vi måtte jo en tur på Fjoset og se på livet, vi

var alene der også.

Turill fortalte oss at vi skulle kjøre gjennom Flåklypa på vår ferd mot Sogn.

Sognefjellet(55), vind stille, sol og 1434 moh. Bærre lekkert. Veien fra

Turtagrø er en bomvei, Kr 70,- hvis man kjører en og en, halvpris hvis man

kjører samtidig, vi var alene. Ned mot Øvre Årdal kom tåka så tjukk som

vaffelrøre. Full tank og så mot Tyin(53).

Solen skinte så fort vi kom opp i høyden igjen. Fra Tyin krysset gikk ferden

mot Borlaug(E16), videre over Hemsedalsfjellet(52). Turill fortsatte med

svinger når vi nærmet oss Gol. Ved Nesbyen(7) svingte vi av mot Rødberg, jeg

tror den dalen heter Rukkedalen. Veien over her er humpete og svingete. Per

Terje kjørte først sammen med Turill. I en sving som møtte oss i ca 80 km/t

fant Per Terje et lass med grus. Jeg tror all elektronikk på BMW’n ble testa i

den svingen. Vi stoppet på Rødberg, Per Terje måtte bytte underbukse, tror

jeg. Han gikk i hvert fall rett på do.

Nedover Numedalen(40) var det flere på veien så vi roa tempo litt. Våre veier

skiltes i Kongsberg etter flere anbefalinger fra Turill. Jeg bor som kjent i

Tønsberg og Per Terje kunne kjenne vaffel lukta fra klubbhuset.

Stor takk til Per Terje for tur forslag og jeg må også takke Turill.

Hvis noen ønsker denne ruta beskrevet nærmere på et kart kan dere og må

dere spørre Per Terje, jeg bare hang på.

Edvart Fjære.

Fra Livinalongo

«Den beste mc-turen jeg har vært på» var det en som sa, da vi vel var hjemme på klubbhuset igjen. Og av de 14 som dro på tur er det ingen som har vært misfornøyd med noe som helst! Er vi enkle å glede eller var alt virkelig så fabelaktig? Tja, vi kan jo spørre formann Per Ådne, om hva han tenker er nøkkelen til at deltakerne sitter igjen med en slik følelse, vi hadde da vitterlig både tåke og regn på turen?

-» Genialt turopplegg, der alt var forhåndsbestemt, det grøvste betalt og turlederen har full kontroll på alt.  Opplegget til Geir er så bra at det er bare å bli med på tur og kose seg! Jeg er så fornøyd, både med veivalg, tursjef og turkamerater! Jeg føler meg rett og slett priviligert og heldig som menneske, som bare kan dra avgårde på en sånn tur!»

Tursjefen var også godt fornøyd. Saueflokken var da også temmelig så lettledet og disiplinerte, det var bare «ok» å høre til alle forslag, og det syns jeg at gruppen skal få litt honnør for også! Organisering av alle måltider, bensinfyllinger, bomstasjoner ble løst på mest mulig effektiv måte, her ble ingen verdifull kjøretid sløst bort på menyvalg og regninger! For vi ville kjøre, og oppsatt rute førte oss over tilsammen 21 pass, om man var med hele ruta.

Ruta, ja, og veivalg – nøye timet og tilrettelagt også det. Og den offisielle delen av turen startet nede i alpene, i Zweizelstein ved Sölden, og sluttet i Kaprun.  Hvorfor det? Jo det er klart, folk kommer seg lettere ned dit i små grupper, og kan da stå fritt i fht tid, tempo og veivalg. Og noen fortsatte videre på egen ferie derfra.

Første kvelden kom folk dryppende fra ulikt hold, vi (Anne, Geir, Geir, Vivi, Per Ådne, Per Terje) kom med Kielfergen og deretter gjennom Tyskland uten autobahn! Det gikk helt greit, mange dorfer som så omtrent like ut, men med veiperler for mc innimellom. Spesielt Hartz- distriktet var absolutt å anbefale!  Odd Sigurd fant oss på veien, han hadde likesågodt kjøpt seg en gammel politi-bmw til turen! Vidar fant oss også,  før Vidar og Odd Sigrurd fant på å kjøre seg bort igjen…!  Tor, Odd Arve, Simon og Tore kjørte via Dresden, og kunne rapportere at det var også en vakker og severdig by. Børre og Mariane kom med autozug, friske og opplagte og med fortsatt runde dekk, og det hadde vi som tok småveiene også, et godt utgangspunkt før alpene!

Dag èn gikk ferden over Timmelsjoch i retning Varna og Bressanone.  Timmelsjoch byr på et fantastisk utsyn og en utrolig flott vei i klarvær, vi opplevde et temmelig lavt skydekke denne dagen, slik at vi kunne konsentrere oss om veiene uten distraksjoner…  - Deretter bar det over flere pass, over Würzjoch og passo della Campolongo, ned til Corvara og Arabba der hotellet vårt ikke var langt unna,  Livinalongo del Col di Lana. Col di Lana er en fjelltopp på 2462m. Utsikten fra dette hotellet var spektakulær! Og hotellet i seg selv anbefales på det sterkeste for mc-folk. Pent, hyggelig, virkelig god mat og flott garasjeanlegg. Her bodde vi i to dager, veldig greit med en kjøredag uten bagasje, og når man er midt i smørøyet er dette effektiv og genial planlegging. Skinnbuksepils til alle ved ankomst, i solen, med den triveligste og gladeste flokken av mennesker, kan man ha det bedre??  Høy stemning og stor stas, helt til sånn ca en halvtime etter dessserten… sånn gikk no dagan denne turen, mc- turer er som oftest slik – ivrig opp om morgenen, heftig ivrig hele dagen, lykkelig i kveldinga – til lyset går. Og det er ikke så seint, naturlig nok.

Morgen i Livinalongo med sol og nydelig kjørevær, frokost 8, avgang 9 selvfølgelig, og alle klare til tida, men da var det at jeg forundret satte sykkelen i gir- igjen, ut med clutchen -igjen, – og ingenting skjer. I et øyeblikk så jeg for meg dagen fra et baksete – men det var før jeg så glansen i øynene på de mekanisk anlagte av gutta! Plutselig var sykkelen helt borte under en haug av mannerygger, hotellgarasjen ble endevendt og diagnosen og medisinen var klar. Festemutter på drevet var borte, og hva betyr det? Det betyr at man går på jakt etter noe å lage mutter av – Mariane fant – en messing Gardenakopling på en hageslange, Odd Arve tok kniven og smidde en mutter, Geir K fant tolvkantspipeskrusett, og Geir D fikset avtale på verksted på videre rute. Dermed var det bare å sette avgårde, og koplingen sitter der ennå, det ble ikke til noe skifting av den. Snakk om fantastiske turvenner!

Så satte vi avgårde på dagens runde – over 7 pass skulle vi.  I distriktet  rundt her finnes et eldorado av små og store pass og fjelltopper, og vi kjørte og kjørte : passo di Falzarego, Val Gardena, Sella pass, passo Pordoi, passo di Fedaia, passo di valles, Passo di San Pellegrino, og mange fler i fjellgruppene Sella, Gardena, Marmolada. Og solnedgangene over fjellene i Livinalongo var spektakulære.

Etter to dager i dette distriktet beveget vi oss nordøstover mot Lienz via Cortina og opp til lago del Mizurina. De kjente fjellene tre Croci ligger her. Det er slik at uansett hvor man snur og vender seg så er det fantastiske fjell, og man kunne ha blitt oppslukt av synet hele tiden, hadde det ikke vært for at lenge før det, så er man oppslukt av veien..  I følget vårt var det slik at det gikk litt på skift hvem som «fikk fot» oppover eller nedover en fjellside eller dalføre. Kultur for å kjøre forbi om trangen melder seg er det greit å ha, og likeså å legge seg bak og nyte litt utsikt i fred og ro om man føler for det.  Med oppsamlingsstopp i alle diffuse veikryss er det ikke noe problem å kjøre i eget tempo. «Ikke kjøre videre før du ser neste bak deg», var en kjekk regel.

Fra Lienz gikk ferden videre over Grosglockner via Heiligenblut og Hochtor , og ned til Zell am See.  Våte veier satte tempoet ned, men det fjellet er vakkert i sol og regn, det er bare så spektakulært, bare svinger overalt, og alle er like deilige, og for meg som ikke liker så godt å «dingle i løse lufta» så er det perfekte veier, godt doserte og godt med vidsyn overalt. Og  isbreer som ligger og glitrer i fjellsidene, og murmeldyr i veikanten.  Er det rart man trives?  Ved Sell am See  overnattet vi på Asker mc sitt stamsted i Kaprun, og novisene(meg) ble innviet i mang en hemmelig, og ikke fullt sa hemmelige foreteelser gjennom tidene her! Her sluttet også den formelle delen av turen, og vi sa god tur til Gardasjøen til Børre og Mariane, Geir og Vivi. Og dermed så var vi en mindre gruppe som tok veien videre nordover, og hva skulle vi over da! Zillertaler høherstrasse! (eller hochalmstrasse) Å du slette tid, der var det ikke vits i å tenke på høydeskrekk og for smale veier og slikt, der gikk bare veien opp, opp, opp i umulige vinkler, og jo lengre opp desto smalere vei og enklere konstruksjon, det så ut som de bare hadde tatt en snøfreser  med god kvern og fresa et spor i fjellsida og slengt litt asfalt på. Var altså RASENDE før vi kom oss opp men skjønte jo at det kanskje var jeg som var litt irrasjonell, vel vitende om min egen høydeskrekk, så det var som vanlig bare å tie og tåle… Men det var særs vakkert der, det skal sies, og en strålende dag uten en sky… hørte de andre var enig om at dette toppet hele turen… og bare vi begynte å kjøre nedover igjen, så var jeg hjertens enig!

Videre gikk ferden mot Munchen, og dagen var særdeles varm, så det ble en stopp og et velsignet deilig bad i trusa ved  Munchens utkant, i Tegernsee. Vakkert sted! I kveldinga tuslet vi innover til togstasjonen (via en liten tur på LOUIS…) for å ta autozug. Og det var positivt overraskende hyggelig og behagelig! Sov godt gjorde vi også, og deilig frokost fikk vi. Av i Hamburg en stille søndag morgen, og autobahn nesten for oss selv hele veien opp til Puttgarden. Bensintanken har vel aldri blitt tom så fort før… En frisk og flott tur, det også! Etter landkjenning i Rødby ble det bare bensinstopp på veien hjem, (bortsett fra da noen nesten sovnet og måtte bevilges en powernap ..)

Ca 3000 km ble turen, og fjorten stykker av gårde i 8-9 dager uten noen form for uhell, alle yre og lykkelige ved avreise og ankomst, tror formannen har rett da han sa at vi er heldige som kan gjøre dette, at vi virkelig kan holde på med denne «galskapen» å bare kjøre rundt og strikose oss i dag etter dag! Og jeg slenger på at jeg er glad for å ha så fine folk å dra på tur med! -Og til dere gutta, så hilser jeg fra meg og Mariane, vi syns det gikk greit med 11 gutter og det er fordi vi vet at det ikke er vondt ment når dere absolutt må si «syns du kjører ganske bra, jeg!»  -Og svaret er selvølgelig:  »Takk, og det samme til deg!»

Takk for en herlig tur, alle sammen!

Hilsen fra Anne

PS. FLERE  BILDER KOMMER

Geir og Vivi

Om man står her og tar bilder etter hverandre, blir alle forskjellige. Lyset skifter hele tiden.

Sykkelreparasjon

Livinalongo

Lunsj

Deilige Grosglockner med veiene som er like gode om du skal opp eller ned eller ikke skal noe, annet enn å være i reisen, mens du er fremme og har nådd målet samtidig...

Vakre veier er vakkert. Organiske i formen, tilpasset terreng og bruker, skapt for å knytte sammen mennesker, bevegelse. Gir også blikket noe å vandre langs.

Passo Giau

Alpene er himmel, fjell, lys og skyer, veier, -og kirker.

Mariane var fornøyd med VFR-en

Fra Sellapass

Zillertahler høhenstrasse

Grosglockner

Per Terje i kehre nr 39 på vei opp til Timmelsjoch

Kilroy was here (hat hier geworden?)

Velkommen til årets første utvidete lørdagskafe – vi klinker til med en god Bierstubeabend!

Lørdag 1. oktober er det høstens første lørdagskafe frem til 4-ish, så er det sceneskifte og vi går over i bierstubemodus, med lysbildeunderholdning ved Geir,  frankfurter og andre pølser og slikt v/ Anne.  Ich glede mich! Det skal bli sehr wunderbar!

Klikk på «Hertzlich willkommen» for å lese hele innbydelsen!

Hertzlich willkommen !!

Klubbens nye konsept «koseturer i veteransykkeltempo» fikk sin debut i kveld, med fellestur til Tyrigrava. Flere av klubbens medlemmer har et «kjæleobjekt» i garasjen, som ikke får luftet seg så ofte, og det å ha turer der søndagstempo er obligatorisk er greit på mange måter. 12 sykler var med fra klubbhuset og en kom til underveis. Kjempefin tur med Per Ådne på sin gamle æh.. 750 ..vannbuss? som stifinner, og jo det lå igjen et lag med blå røyk på motorveien men ellers så klarte den seg bra,den gamle antikviteten..

Asker MC i Alpene

Ved siden av oppsatte aktiviteter  kommer spontane turer og arrangement til  fortløpende. Følg med på SMS og oppslag på klubbhuset!

Lørdagskafeen går etter oppsatt plan.

18. februar Utvidet lørdagskafe -Lysbildeaften med bilder fra medlemmer på Afrikatur!

Se opp for filmkvelder diverse søndager!

Se fane «Aktiviteter» for mer info!

Årsmøtet i NMCU arrangeres i år i Brevik, Lørdag den 3. September. Dermed er det i år enklere for oss å møte! Undertegnede med flere er på høsttur denne dagen, derfor er det viktig at andre som kunne være interresert i å dra, gir lyd fra seg! Asker MC er som kjent tilsluttet NMCU, og anledningen benyttes til å minne om fordelene vi har av NMCU:

• Er med på å bygge en slagkrafting organisasjon
• Boka Full kontroll og Godt tenkt
• MC Bladet, landets største MC-magasin
• NMCU kalenderen, enhver motorsyklists «bilbel»
• Rabatter på ferger, treff, overnattinger etc
• Rabatt på forsikring
• Rabatt på bensin ++

Les mer om årsmøtet og NMCU på http://nmcu.org/

Etter FIM dro noen av oss videre på Alpetur...

Årets FIM rally i Tulln ved Wien i Østerrike er det 66. i rekken, og Asker har flere med-lemmer blant de som har vært med flest ganger gjennom tidene. Fem Asker- medlemmer fant veien til Tulln i år, og hadde en kjempeopplevelse sammen med 65 andre fra norge, samt venner og kjente fra Irland, Finland, England o.a.! Været var fantastisk og arrangørene sørget for at all logistikk gikk fantastisk bra, 2000 mennesker fikk mat, busser og turer uten kaos. For oss var det også veldig bra at Gerd Helen nå jobber for NMF, og har tatt seg av alt det organisatoriske, og oppfølging på treffet, på en veldig god måte: Tusen takk for innsatsen, Gerd Helen! Anne, Tom, Geir, Bosse og Per Terje hadde uforglemmelige dager der nede, med båtcruise på Donau, Sightseeingtur til Wien, med slott, byvandring og besøk på heuriger-restaurant på programmet. Mest av alt er det folket som drar på FIM som gjør at det blir så forferdelig morsomt – og mange har drevet med dette i 30 år! Likevel er det rom for flere, jeg som har vært med bare to ganger føler meg absolutt som en i «familien»! Etter rallyet tok vi turen videre til MC campen i Heiligenblut, og noen av oss tilbrakte resten av ferien i Alpene.

Norske campen - en utrolig fin leir, genialt plassert rett ved siden av kroa, som med sin flotte bakgård raskt ble et favorittsted.

 Neste år håper vi at også DU blir med til POLEN, forventningene er allerede svært høye til Fim rally 2012, og jeg gleder meg!